Karma

Som jeg tror jeg har nevnt før, har jeg blitt veldig inn i karma i det siste. Jeg syns det er en genial måte å tenke på. Man gir og man får med samme mynt. Er jeg ei tispe, så vet jeg at det kommer smellende tilbake. Er jeg hyggelig og gjør noe bra, kommer bra ting til meg. 

Ikke at det nødvendigvis er sånn, fæle ting skjer med gode mennesker hele tiden. Men man får hvertfall lyst til å ta seg litt sammen og være positiv. Og hjelpe andre.

Som f.eks i dag, jeg var på jobb intervju og fikk jobben med en gang. Så da har det skjedd noe bra med meg. Da må gjøre noe bra for noen andre.

Så når en sliten tobarns mor kastet seg inn på bussen og den bare kjørte og hun var helstressa, dro jeg ned setet så de kunne sitte der på 4'er plassen min. Og da ble hun glad og sa takk. Da følte jeg meg bra og regner med at noe positivt skjer meg i nærmeste framtid. Helst at jeg får mer i lønn enn jeg forventer. Eller at extensionsene jeg bestilte kommer superfort. Bare noen forslag.

Og så, etter jeg hadde tuslet litt på Bergen storsenter og handlet en god slump følte jeg meg lykkelig fordi jeg hadde handlet. Og når jeg gikk gjennom parken da, så kom det ei på kanskje min alder, med møkkete klær og kort guttehår. Og spurte så vidt man hørte det om noen kunne hjelpe hun med noen penger. Først gikk jeg bare forbi, sånn som alle andre. 

Men så tenkte jeg på at her har jeg nettopp handlet masse og hun har kanskje ikke råd til mat en gang. Også er det den hule klangen i stemmen til folk som tigger, som treffer meg midt i magen. Så da snudde jeg, reiv opp Hello Kitty og tømte alle små pengene i hånda hennes. Jeg aner ikke hvor mye det var en gang, og bare det sier vel nok om mitt forhold til penger sammenlignet med hennes. 

Men jeg håper det var nok til mat og drikke i hvertfall.

Og ja, jeg vet at man ikke skal gi narkomane penger, men det driter jeg en lang i. For selv om man gir penger de kan bruke på stoff, så viser man også vennlighet. Og det er verdt mer enn noe for dem tror jeg. 

Nå er ikke jeg noen engelen Gabriel eller Mor Teresa her, men jeg mener bare at man kan prøve å gjøre sånne koselige småting for andre i hverdagen. Det er jo bra både for en selv og de man gjør noe for.

Og kanskje en dag man minst forventer det, så er det noen som gjør noe for deg!